Om forsøket:
OPPSTARTEN
Da vi startet opp med forsøksprosjektet "Veien til kunnskap - elevvurdering uten karakter", så vi for oss en skolehverdag uten karakterer. Både inntakskontor, foresatte og elever ønsket en eller annen form for gradering.

Målet med forsøket har aldri vært å lage en skole der karakterer var helt fraværende, men å få fokus bort fra karakterpresset og over på læringsprosessen. Da vi satte oss ned for å lage kriterier for evalueringsprosessen, så vi for oss to nivåer - et positivt og et negativt. Etter møtet med inntakskontoret, ble det klart at vi måtte skille elevene klarere og vi gikk over til tre nivåer - gjennomsnitt, over eller under gjennomsnitt.

Vurderingsreglementet har åpnet for to typer vurdering i skolen; en formell og en uformell. Gjennom forsøket er det et mål for oss å finne fram til alternative vurderingsformer der det ikke skapes et kunstig skille mellom det formelle og uformelle.

Vi opererer med to likestilte vurderingsdeler av hver elev; en fagrelatert og en individrelatert.
1. Den fagrelaterte delen tar utgangspunkt elevenes arbeid på innleveringer og kontrollprøver. Den skal vise elevens fagkunnskaper på målingstidspunktet i forhold til de oppsatte krav.
2. Den individrelaterte delen tar utgangspunkt i det arbeidet eleven faktisk gjør på skolen og skal rette opp det skjeve bildet som en ren, fagrelatert vurdering skaper. Den individrealterte delen er sammensatt av følgende kriterier: evne til å komme i gang, evne til å arbeide målrettet og selvstendig, evne til å strukturere arbeidsdagen, evne til å søke informasjon, evne til å samarbeide og engasjement.

Vi oppnår dermed delvis å få fokus bort fra karakterene og mer over på selve læringsprosessen.

Eksempel på et evalueringsskjema som elevene får etter hvert tema, kan du se i Word2000-format her


"Veien til kunnskap - elevvurdering uten karakter" forsøk 2001-2002

Matematikk er mer enn tall og symboler -prosjektet har utgangspunkt i hvordan vi kan bruke matematikk som redskap for å gi elevene en lærerik skolehverdag samtidig som vi skaper en interesse for naturfagene og teknologi. Målet er å gi elevene lyst til å lære gjennom en undringsprosess der de aktivt søker ny kunnskap og får en større forståelse for verden omkring seg. Som en naturlig konsekvens av det arbeidet vi har holdt på med i ett år, føler vi at vi nå er klare til å ta ett steg videre.

Mål, hensikt og innhold
Hvordan vil undervisning uten rangering gjennom karakterer virke inn på motivasjon, faglig innsats, læring, trivsel og samarbeid.

Har det en verdi at vi går på skolen uten å tenke?
Dagens evalueringsformer vurderer elevene formelt med karakter og uformelt uten karakter. Utgangspunktet for karakteren er i hvor stor grad elevenes kunnskaper på målingstidspunktet er i samsvar med fagplanens mål. Altså ren kunnskapsmåling.

Den uformelle vurderingen skal "veie opp" for skjevheten og måle eleven i et bredere aspekt. Den skal også være et bindeledd mellom skole-hjem og hjelpe foresatte med veiledningen av barna sine.

Men hva er det samfunnet tar hensyn til ved inntak til videregående skole? Karakteren! Dermed blir karakteren både målet og middelet. Skolen bruker karakteren som en motivasjonsfaktor og et ris bak speilet, mens foresatte måler elevenes innsats på skolen ut fra hvilke karakter de får på prøvene.

Siden det er karakteren som vektlegges på alle plan, får det store konsekvenser. Elevene er kun interessert i kunnskap for å nå det kortsiktige målet - karakteren. Dermed pugger elevene side opp og side ned, år ut og år inn, for å kunne reprodusere en viss mengde kunnskap slik at de skal sikre seg den riktige karakteren. Slik fjerner vi oss fra skolens hovedmål; å gi elevene kunnskap for livet. Vi opplever derfor at elevene er uinteressert i det essensielle for en dynamisk skole; kunnskap og erkjennelse (og de fleste elevene er ikke klar over det mangelfulle). Resultatet blir en lite kreativ elevmasse med manglende interesse for verden omkring seg og et beskjedent samfunnsengasjement.

Metodisk utgangspunkt
For oss er kunnskap innsikt, det vil si erkjennelse av sammenhenger. Ved å utvikle nye evalueringsformer gjennom en kontinuerlig innsamling av informasjon om elevenes arbeidsområder, kompetanse og erkjennelsesområder, håper vi å kvalitetssikre en elevvurdering som ikke er basert på karakterer.

Utgangspunktet er at det ikke fins en norm eller grad av måloppnåelse. Elevene er individuelle, de har ulike utgangspunkt og er i en konstant utvikling. Noen tar tingene fort, mens andre bruker lengre tid.

Vi vil ta utgangspunkt i den tette oppfølgingen som elevene får i hele læringsprosessen og elevenes kompetanseområder. Ved å ha kjennskap til elevenes måter å lære på, vil vi lettere kunne evaluere, støtte og videreutvikle dem. Dessuten vil fokus ligge på eleven, ikke på instrumentet eller måleenheten.

Under hele prosessen skal elevene bygge opp en personlig mappe. Den vil være et naturlig utgangspunkt for vurderingen sammen med elevens evne til å lage og løse problemer, evne til å motivere andre, deres evne til å samarbeide og deres evne til å arbeide på eget initiativ.

Forsøket er i tråd med tidligere utdanningsminister Lilletuns uttalelse, her gjengitt fra Aftenposten:

Lilletun vil ha forsøk med å fjerne karakterene
Utdanningsminister Jon Lilletun vil vurdere å åpne for lokale forsøk med undervisning uten bruk av karakterer i ungdomsskolen. Han mener karakterene spiller mindre rolle som sorteringsmekanisme enn før.
Lilletun sa dette i sin utdanningspolitiske redegjørelse for Stortinget torsdag. Han mener det vil være interessant å hente inn systematisk kunnskap om hvordan undervisning uten rangering gjennom karakterer kan virke inn på motivasjon, faglig innsats, læring, trivsel og samarbeid. Slike lokale forsøk vil kreve god faglig oppfølging og motiverte lærere, foreldre og elever.

Omlegging
Karaktersystemet på ungdomsskolen ble i forbindelse med grunnskolereformen lagt om fra bokstavkarakterer til tallkarakterer. Samtidig får elevene en mer systematisk uformell vurdering.
Ettersom alle elever nå har rett til videregående opplæring, spiller karakterene en mindre viktig rolle som utvalgskriterium. Tradisjonelt har sentrumspartiene, Arbeiderpartiet og SV stått sammen om å legge mer vekt på den uformelle vurderingen fremfor karakterene.

Samarbeidspartnere
Vi har i dag et nært samarbeid med foresatte. De er inneforstått med at vi søker om forsøket og vil være en aktiv medspiller i utviklingen av et alternativt verktøy til vurdering.
I tillegg ser vi for oss et tett samarbeid med Kristiansand kommune, SUVA og Fylkeskommunen - og i tillegg Steinerskolen som har et alternativt opplegg som fungerer i dag - for å finne andre kriterier og vurderingsformer som sikrer elevene innpass på riktig kurs i Videregående opplæring.

Evaluering og presentasjon/spredning til andre
Prosjektet vil være under en kontinuerlig evaluering, og det vil være tett kontakt mellom skole, hjem og samarbeidspartnere


Vår sluttevaluering av dette forsøket, leser du her: (word2000-format)