"Matematikk er mer enn tall og symboler"

Et utviklingsprosjekt

Hvordan bruke matematikken og IKT som redskap for å gi elevene en lærerik skolehverdag samtidig som vi skaper en interesse for naturfag og teknologi?

Rapporter og utvikling leser du her:
Artige programmer og nyttestoff
E-post til prosjektet: fiska.skole@kristiansand.kommune.no

INNHOLD

Utviklingsprosjektets rammer
Pedagogisk innledning
Matematikk er tall, jo visst, men det er så uendelig mye mer
Prosjektets didaktiske og pedagogiske begrunnelse
Hvorfor misliker så mange elever naturfagene?
Hvordan kan vi snu den negative utviklingen?
Et flerdimensjonalt kunnskapssyn
Å lære er å oppdage
Hvordan situasjonen vår er i dag
Matematikk er alle fags mor!
Metode
Elevenes hverdag
Veien til kunnskap - skole- hjem- samarbeidet
Konsekvenser av en alternativ undervisningsmodell
Hvordan vi ser for oss skole-hjem-samarbeidet
Utstilling og mappepresentasjon
Nyhetsbrev
Ikt, en naturlig del av undervisningen
Morgendagens samfunn skapes i dagens klasserom
Målene er at utviklingsprosjektet skal
Prosessorientert læringsmodell
Lærernes bakgrunn
Organisering av ei skoleuke


Utviklingsprosjektets rammer

Aldri før har det vært så spennende å drive skole. Vi lever i en tid hvor forandring er det konstante, og der virkeligheten har det med å overgå fantasien. Avstandene blir kortere og kortere både på grunn av fysiske forhold som veier, tunneler og broer, men også brobygging mellom fag, skoler og virksomheter og viktigst - mellom mennesker - hører med til det å kvalifisere seg for framtida. Det er neppe tvil om at relasjoner mellom mennesker blir én av de viktigste kvalifikasjonene i de kommende år. Det stiller krav til oss å bryte ned betydelige deler av våre innforståtte meninger om undervisning og skole. Vi vil være dristige og gjøre tingene annerledes. Vi skal for alvor skape en skole med både fysiske og virtuelle rom. Skoleklassens murer skal veltes.

Utviklingsarbeidet tar utgangspunkt i
· at elevene møter matematikk, naturfag og teknologi i meningsfylte situasjoner der oppgaver og problemer er med på å motivere dem
· en fleksibel organisering og tilrettelegging av undervisninga, slik at det skaper gode læringsvilkår for elevene i alle fag

Opplegget har som hensikt at det skal bidra til
· å utvikle en kvalitativt bedre skole og et bedre læringsmiljø for elevene
· å gi lærerne økt kompetanse for å møte morgendagens samfunn
· å styrke og videreutvikle elev- og lærerrollen i samsvar med L97 i skolen, slik at det fremmer elevenes læring
· at alle elever, også de med særlige vansker eller særlige evner på ulike områder, får opplæring som er bedre tilpasset deres evner og forutsetninger
· å videreutvikle samarbeidet mellom skole og hjem og skole og lokalsamfunnet
· videreutvikle og styrke elevenes og lærernes bruk av IKT som pedagogisk redskap i opplæringa, slik at det fremmer elevenes læring
· bidra til å videreutvikle og styrke likestilling i opplæringa (både med hensyn til kjønn, sosial bakgrunn, religion, kulturell og språklig bakgrunn)
· gi lærerne ideer slik at skolen blir et åpent lærings- og kunnskapshus

Det er et mål at våre erfaringer og våre opplegg skal være en katalysator for kollegiet ved Fiskå skole, slik at læringsmiljøet får en kvalitet som blir nyttig for alle parter nå og i framtida.
Vi vil hver uke oppdatere hjemmesidene, slik at skolen (-e) hurtig kan dra nytte av våre erfaringer, vår organisering og våre temabolker. Ikke nødvendigvis i direkte kopi, men som et eksempel som gagner egen skaperkraft, og som sikrer pedagogiske overveielser og refleksjoner som i egen form gir skolen en endringskvalitet som rekker inn i framtida.

Utviklingsdelen omfatter områdene
1. Fleksibel organisering på tvers av fag med utgangspunkt i matematikken
2. IKT i opplæringa
3. Skole-hjem samarbeid
Fiskå skole

Pedagogisk innledning

Hvordan bruke matematikken og IKT som redskap for å gi elevene en lærerik skolehverdag samtidig som vi skaper en interesse for naturfag og teknologi?

Pythagoras skal ha sagt at "alt er tall". I framveksten av det moderne samfunnet er hans ord omformet til at alt er symboler. Det er symbolene som er bærere av kunnskapen, både i matematikken og i språket. I den digitaliserte hverdagen er virkeligheten at "alt er tall". På Internett er all tekst, grafikk og lyder oversatt til tall eller siffer.
Den danske professoren i pedagogikk, Møller-Sørensen, sa en gang at han aldri var blitt undervist i matematikk. Den undervisningen han fikk var drill i å bruke matematiske symboler som aldri avspeilte virkeligheten. Symbolene var kunnskapen, målet og middelet. Dette kalte han for halvmatematikk. Matematikk, sier han, innlæres gjennom en prosess som fører til forståelse. Halvmatematikk kan kun læres utenat.
Et symbol er en abstraksjon. Det kan brukes uten at vi trenger å bry oss om hva som er i den virkelige verden. Tallet to betyr to av absolutt alle ting fra bakterier til univers. Skolematematikken består av slik symbolbruk. Det i motsetning til den uformelle matematikken som elevene kan når de begynner på skolen - regning med konkreter. Elevene har i lek og erfaringer opparbeidet seg mye matematisk forståelse. På skolen møter de et formalisert språk, ukjente begreper og abstrakte symboler. De klarer ikke skolematematikkens krav til abstraksjon, symbolbruk og formalisme når de skal regne på papiret. Den verdenen avspeiler ikke virkeligheten. Det blir således en "halvmatematikk " som skal læres gjennom drill og pugg.
En dansk filosof sa en gang at kunnskap som vi har opparbeidet oss gjennom pugg, aldri vil bli erkjennelse. For at kunnskapen skal feste seg - bli erkjennelse - må den settes inn i en sammenheng. Først da blir det erkjennelse. Og det en gang erkjente kan aldri averkjennes.

Matematikk er tall, jo visst, men det er så uendelig mye mer

· Matematikk har noe å gjøre med vår oppfatning av den verden vi lever i, spesielt det som har med antall, størrelser og forholdene mellom dem å gjøre.
· Matematikk omfatter også forståelse av måleenheter som vekt, volum, avstand, tid, temperatur, lengder og høyder og forholdet mellom disse.
· Det har også med form å gjøre. Vi bruker tegninger til å gjengi den virkelige verden.
· Men først og fremst handler matematikk om det å forstå og løse problemer. Matematikk er et redskap for å se, oppdage og finne ut av dagliglivets mange små og store problemer. Det angår vårt daglige liv! Der er vi i kontakt med andre.
· Derfor blir språket så viktig, både for å forstå problemene, kunne løse dem og å formidle løsningene til andre.

Hva er vel mer motiverende og styrkende for den matematiske ferdigheten enn at elevene opplever at matematikken virkelig kan løse deres problemer og øke deres forståelse av verden rundt dem. Det gir følelse av mestring! En slik tenkning kalles livsmatematikk etter Olof Magne.

"Elevene skal oppleve, erfare og bli fortrolige med bruk av matematikk i hjem, skole og lokalsamfunn. Matematikken skal bli et redskap elevene kan ha nytte av på skolen og i arbeids- og samfunnslivet. " Læreplanen legger altså opp til at skolens matematikk skal ha et preg av å være en livsmatematikk der nytte- og redskapsverdien er det sentrale.

Prosjektets pedagogiske og didaktiske begrunnelse

Vi lærer mest og best når vi er interesserte og når motivasjonen er sterk. I dagens skole er det ikke lett å vekke en slik interesse hos elevene, iallfall ikke dersom undervisninga følger et tradisjonelt opplegg med rigide faggrenser, oppstykket skolehverdag, tavleundervisning og passive elever. Vi har alle en sterk iboende trang til å lære og å se resultater av det vi gjør, at handlingene har ei mening ut over selve aktiviteten. Det skaper motivasjon for nye handlinger, nye initiativ og er en viktig forutsetning for en aktiv søken etter ny kunnskap.

Hvorfor misliker så mange elever naturfagene?
"Matematikk er de tause timers fag." Stemningen er ladet av et forventningspress, en sørgmodig, trykket og innesluttet stemning der kreativitet, utfoldelse og sosial atmosfære er fraværende.

Mye er ukjent omkring vegringen for realfagene, men litt vet vi. Nyere undersøkelser viser at elevene har misoppfatninger og manglende forståelse, selv om de kan reprodusere faktakunnskap. Dette er et problem helt opp til høyskolenivå. Slike misforståelser kan gi vansker i matematikk, biologi, kjemi/fysikk og geografi. Mange elever er preget av konsentrasjonsvansker, dårlig evne til romoppfatning av retning og tid og mange er påfallende lite opptatt av verden omkring seg.

Elevene er ikke en passive absorberer av informasjon og kunnskap. De nærmer seg et problem på bakgrunn av erfaringer og kunnskaper de allerede har, og konstruerer sin egen forståelse ut fra det. Det er denne konstruksjonen som er grunnlaget for hvordan problemet løses, altså hvilke tankestrategier som eleven velger å bruke.

Kanskje har realfagene vært for opptatt av fasitsvar og mål-middel didaktikken der de med utgangspunkt i målene nærmest deduserer seg fram til relevant innhold og arbeidsmåter. Dermed blir elevene fortalt hvordan ting er uten at de selv får anledning til å finne ut at det virkelig er slik. Dersom den abstrakte teorien ikke blir konkretisert faller elevene fra. Det igjen fører til at kunnskapsnivået minsker, selvbildet sprekker, motivasjonen blir enda mindre og vi kommer inn i en ond sirkel.

Hvordan kan vi snu den negative utviklingen?

"Elevene konstruerer sine matematiske begreper. For denne begrepsdannelsen er det nødvendig å vektlegge samtale og ettertanke. Utgangspunktet bør være meningsfylte situasjoner, og oppgaver og problemer bør være realistiske slik at de virker motiverende på elevene. Elevene kan ha uferdige begreper, gjør av og til feil og viser misoppfatninger. I en tillitsfull og byggende atmosfære skal dette brukes som utgangspunkt for videre læring og dypere innsikt." Slik beskriver Læreplanen hvordan arbeidsmåtene i faget matematikk skal være. Læringen skal foregå i en sosial sammenheng.

"Vi kan ikke tenke, men vi kan tenke på noe", sa Husserl. Når vi tenker bruker vi bilder eller begreper som språk. Språkferdighet og begrepsforståelse er vesentlige forutsetninger for å forstå ethvert fag, og for å bruke fagkunnskapen som et redskap. Skolen bruker ofte helt andre begreper enn det elevene er fortrolige med, og det legges opp til å drille ferdigheter for at elevene skal forstå.

Vårt utviklingsprosjekt vil vi snu dette på hodet. Vi legger bort drillen. I stedet skal tenkningen og forståelsen komme først og kobles med erfaringer. Gjennom tenkning og refleksjon på basis av erfaringer vil vi skape ferdigheter (erkjennelse). Matematikk er å tenke, og tenkningen styres sterkt av den situasjonen vi er i. Det gjelder både hvem vi er sammen med og hvordan vi selv opplever situasjonen. Derfor er atmosfæren rundt læringen så viktig.

Et flerdimensjonalt kunnskapssyn

I 1996 gav Unesco ut rapporten "Learning: The Treasure Within". Kommisjonens formann var Jacques Delor, og den sa: "Mennesker må gradvis bli verdensborgere uten at de mister sine røtter, og de må samtidig ta aktivt del i livet i deres land og lokalsamfunn." Videre sier rapporten at vi må bygge på de fire søyler: Lære å leve sammen, lære å lære, lære å gjøre og lære å være. "Ingen av de talenter som ligger begravet i ethvert menneske, må etterlates urørte. De er for å nevne noen, hukommelse, evne til å resonnere, forestillingsevne, fysiske ferdigheter, estetisk sans og anlegg for å kommunisere med andre."

I 1997 fikk vi Læreplanen. Den nevner fire didaktiske grunnforutsetninger: Læreren som planlegger, igangsetter, regissør og samtalepartner. Det er neppe en tilfeldighet at Læreplanene er gjennomsyret av moderne didaktikk. Kontinuerlige oppdragelsesformer er knyttet til et optimistisk menneskesyn og et helhetlig syn på elevene. Det er i tråd med tankene våre. Utgangspunkt er den eksistensielle og historisk-kritiske didaktikken, og prosessdidaktikkens fokus på undervisning som en skapende prosess og en delvis uforutsigbar engangshendelse. Det innebærer at vi er opptatt av det sosiale samspillet elevene imellom og mellom elev og lærer. Innlevelse i den annens situasjon, samvær, samtale og gjensidig respekt, det er dette som må være det uforutsigbare og det eksistensielle i det moderne møtet i skolestua.

Elevene er særegne individer, følgelig må vi forvente vidt forskjellige og individuelle læringsresultat. Følelser og verdi, språk og kommunikasjon, moral og praktisk handling er samlet - ikke stykkevis og delt - naturlige elementer i erkjennelsesprosessen.

Å lære er å oppdage

I Læreplanen gis det uttrykk for at det er viktig å ta vare på hver enkelt elev, å styrke deres selvtillit og å la han og hun føle at de betyr noe. Planen aksentuerer at læreprosessen er en individuell prosess, derfor vil den nødvendigvis måtte være ulik fra elev til elev og like så viktig, fra time til time eller situasjon til situasjon. Undervisning og læring er to komplementære størrelser som er gjensidig avhengige av hverandre: Det foregår mye læring uten undervisning, mens undervisning uten læring ikke har berettigelse.

I begrepet kreativitet ligger kimen til en holdning der vi tør tenke og ikke minst handle nytt, der vi tør møte den utryggheten og den usikkerheten som nytenkning alltid innebærer. Forutsetninga for kreativiteten er at vi skaper tryggheten og opparbeider en atmosfære der det er lov å prøve ut sine egne alternativer og løsninger, og at det er lov til å gjøre feil. Med en kreativ grunnholdning vil det også knyttes en sammenheng mellom det kreative og det kritiske. Denne symbiosen innebærer at vi ikke tar verken kunnskap eller sannhet for gitt, men er åpen for at det finnes ulike sannheter og ulike løsninger.

Vi er to lærere med lang fartstid fra næringslivet og et brennende ønske om å gjøre noe mer ut av skolehverdagen generelt og naturfagene i særdeleshet. Målet er å finne ut hva vi selv og andre kan lære ved å prøve ut alternative undervisningsopplegg slik at vi gjenvinner en positiv elevholdning til matematikk og naturfagene og en interesse for teknologi som fag. I den kompliserte prosessen som kunnskapstilegnelse er, har vi øyne for at samspillet mellom fagene må være basert på en naturlig tilhørighet og ikke på en unaturlig dag oppdelt i timeplanlagt fagundervisning.

Målet er å skape en aktiv skolehverdag der elevene ser at alle handlinger krever kunnskap, at de faktisk selv allerede har mye kunnskap og at hver liten brikke uansett utgangspunkt er en viktig del av helheten. Alle fag må være opptatt av verdidimensjoner, og elevene må lære at bestemte handlinger den ene dagen kan skape endrete forutsetninger neste dag, det være seg skoledagen, klassesamfunnet eller nærmiljøet.

Hvordan situasjonen vår er i dag

Skjematisk kan vi si at vi
· holder til på Fiskå skole i bydelen Vågsbygd
· har en kultur der timeplan og klasseromundervisning styrer pedagogikk og didaktikk
· har 28 til dels umotiverte elever der interessen for matematikk er tilnærmet fraværende
· om mulig har en enda lavere interesse for naturfagene
· har elever som bruker Internett, men ikke er i stand til å nyttiggjøre seg mulighetene
· har elever som bruker teknologi, men viser ingen interesse for kunnskapen bak den
· ikke klarer å differensiere undervisningen
· har elever der evnen til selv å arbeide målrettet og selvstendig er lite utviklet
· som ser på prosjektarbeid som en "friperiode" i en ellers kjedelig skolehverdag
· har elever som bare i begrenset grad klarer å samarbeide om et felles mål
· har et brennende ønske om å endre skolen til noe bedre
· har en tro på at den negative utviklingen for matematikk og naturfagene kan snus
· mener at teknologi må gis en sentral plass i skolen
· vil lære elevene evnen til å verifisere og kvalitetssikre informasjonen fra Internett
· å utvikle undervisningsopplegg der IKT inngår som en naturlig del
· vil gå fra en tradisjonell undervisning som er basert på eksakt kunnskapsformidling til en undervisning som preges av prosesslæring og informasjonsbehandling
· med opplegget mener at vi lettere kan hjelpe de svake, og også gi de med særlige evner større utfordringer, og at de gjensidig vil ha nytte av prosesslæringen
· ønsker å trekke hjemmet aktivt inn i skolen
· har den generelle delen av L-97 som styringsenhet

Matematikk er alle fags mor!

Prosjektet skal være med på å gi elevene en bred allmennkunnskap med basis i matematikken, naturfagene og teknologien. Det vil vi oppnå ved at elevene i

· matematikk
· opplever faget i bredere sammenhenger der matematiske begreper og metoder anvendes sammen med andre fag
· lærer seg til å anvende faget til å formulere og løse problemer
· får et redskap for å løse problemer som ikke er av rutinemessig art

· fysikk/kjemi
· lærer seg fagets arbeids- og betraktningsmåter i arbeidet med liv og miljø

· biologi
· får et bredere fokus på miljøet, menneskene og sunnhet. Samtidig skal disse perspektivene ses i forhold til økologi, utvikling, verdier og samfunn

· geografi
· oppdager samspillet mellom naturgrunnlaget og menneskelige aktiviteter, og de konsekvenser dette kan føre til

· teknologi
· konstruerer og bygger modeller for å belyse og forstå problemstillinger
· bruker IKT aktivt for å hente og spre informasjon
· får en forståelse av den teknologiske hverdagen og hvordan teknologien fungerer
· øves til en kritisk tilnærming der teknologiens anvendelse/konsekvenser analyseres

Metode

Vårt utgangspunkt har hele tiden vært å ta utgangspunkt i en alternativ timeplanlegging der matematikk og naturfagene skal være grunnmuren. Vi bryter ned den normale hverdagen for å arbeide prosessorientert i og på tvers av alle fag.

Vi tar utgangspunkt i Vågsbygd og vil lage en modell av bydelen vår der hver gruppe har ansvaret for en geografisk del. Underveis vil vi undersøke samspillet mellom mennesker og naturmiljøet. Det kan være å undersøke befolkningsmengden i bydelen totalt og i gruppenes geografiske områder, se på befolkningstetthet, næringslivet, rekreasjonsmuligheter, kommunens planer, bydelens betydning kommunalt, konsekvenser for bydelen ved en vekst i næringslivet eller bortfall av arbeidsplasser, bedriftenes framtidsplaner, fjernvarme, elektrisitetsforsyning, kalkings-prosjekter og måling av surhetsgrad gjennom året, meteorologiske undersøkelser og andre problemstillinger som måtte dukke opp underveis (ref. fagmålene). I tillegg vil det være naturlig å trekke inn samfunnsvitenskapene for å belyse problemstillingene i et bredere aspekt, der vi fra det lokale via det nasjonale til det internasjonale.

Matematikk, naturfagene og teknologi skal være utgangspunktet for undersøkelser som elevene må finne ut mer om. Andre fagområder vil komme til som en naturlig del av prosjektperioden, det være seg i planlegging, feltarbeidet med intervju, kildeundersøkelser på bibliotek/fagblad/bøker/aviser, bruk av Internett, oppsummering, analysering, planlegging, konstruering og bygging av modeller og rapportskriving i egne mapper, i informasjonsskriv og på egne hjemmesider.

Elevenes hverdag

I vår tid snakker stadig flere om kvalitet. I en opplæringssituasjon handler kvalitet først og fremst om det som hender i møte og samhandling mellom mennesker, mellom elev og lærer, elever imellom og ikke minst i møte med nærmiljøet. Ved at vi tar utgangspunkt i elevenes individuelle kunnskaper, vil de hver seg og i samarbeid være viktige for helheten, samtidig som det vil være enklere for oss lærere å differensiere. For ved å ta utgangspunkt i det elevene faktisk kan, og undertegnedes felles kunnskapsplattform, vil vi lettere kunne veilede dem i læringsprosessen og gi elevene realistiske deloppgaver som vil lede fram mot målet.

Elevene skal være med i planleggings- styrings- og evalueringsprosessen hele veien, og slik oppdage at de selv kan påvirke læreprosessen fra begynnelse til slutt. Daglige oppsummeringsmøter og planleggingsmøter vil bli en naturlig og helt nødvendig del av skolehverdagen og være med på å gi elevene en bred allmennkunnskap.

Det er et mål at utviklingsarbeidet skal bidra til at alle elever, også de med særlig vansker eller særlige evner på ulike områder, får opplæring som er bedre tilpasset deres evner og forutsetninger. Elevene skal møte matematikken i deres egen situasjon, i nærmiljøet og den faktiske verden vi lever i. Slik skal elevene lære hva de har behov for å kunne av matematikk både i dagliglivet nå og i framtida.

Veien til kunnskap - skole-hjem-samarbeidet

en del av "Matematikk er mer enn tall og symboler"

Konsekvenser av en alternativ undervisningsmodell

Som en naturlig konsekvens av vår alternative undervisning, må samarbeidet skole og hjem være tettere. I den grad det er mulig vil vi søke å trekke foresatte mer aktivt inn i deler av læringsprosessen. Det kan skje gjennom medvirkning ved feltundersøkelser, besøk på arbeidsplass og et eventuelt undervisningsopplegg i samarbeid med foresattes arbeidsgiver eller bruk av foresatte som en ressurs.

Vi har som et overordnet mål at samarbeidet skole-hjem skal være preget av informasjon om elevenes skolearbeid og arbeidsvaner og en kommunikasjonsform som bygger på likeverd. Foresatte oppfordres til å delta i lærings- og evalueringsarbeidet gjennom innspill som kan ha betydning for læringsprosessen.

Et viktig område ved evalueringen av elevene er å trekke foresatte inn i "en forberedt samtale". Vi vil gi dem muligheten til å uttrykke forventninger og ønsker på deres barns vegne og foreslå særlige fokuspunkt som utgangspunkt for det videre læringsarbeidet.

Hvordan vi ser for oss skole-hjem-samarbeidet

Det er vår erfaring at et godt samarbeid mellom hjemmet og skolen forutsetter
· god tid til at foresatte lærer å kjenne hverandre
· god tid til at foresatte lærer å kjenne lærerne
· et høyt informasjonsnivå gjennom
· den forberedte samtale
· nyhetsbrev
· mappepresentasjon og utstilling
· oppfordring til foresatte om å holde seg orientert om livet på skolen gjennom samtaler med deres barn
· at foresatte oppfordres til å gi tilbakemeldinger (kommentarer)

Utstilling og mappepresentasjon

I arbeidet er det et mål at vi også utvikler en utstillingsform som skal være utgangspunktet for skole-hjem-samtalen og være med på å belyse særlige faglige aspekter. Utstillingens innhold vil være konkrete resultater, presentasjon av elevmappene, elevarbeider og ulike rapporter og loggføringer.

Nyhetsbrev

I vår løpende informasjon vil vi gi ut månedlige og kvartalsvise nyhetsbrev laget av elevene. Der vil vi redegjøre for avsluttede utviklingsprosjekter og hva vi har funnet ut. Det vil også bli foretatt en evaluering av den perioden vi har bak oss der vi peker på positive og negative erfaringer og eventuelle endringer som bør prøves ut.

En naturlig del av nyhetsbrevene vil være elevenes egne kommentarer, erfaringer og vurderinger av prosessen.

Nyhetsbrevene gis til kollegiet på Fiskå skole, Pedagogisk senter, foresatte og vil dessuten legges ut på vår hjemmeside. Vi vil bygge opp sidene som en interaktiv vandring i vårt nærmiljø. Sidene vil bli skrevet på både engelsk og norsk, og det vil være egne seksjoner for lærere og elever. Sidene vil bli oppdatert hver fredag, slik at interesserte kan følge med på prosessen og nyttiggjøre seg våre erfaringer underveis. URL - http://www.fiskaa.net/prosjekt.html

Det bringer oss over på vårt siste satsningsområde - IKT.

IKT - en naturlig del av undervisningen

en del av "Matematikk er mer enn tall og symboler"

I dagens samfunn har de unge tid og evne til å bruke informasjonsteknologien og til å utnytte den fordomsfritt og effektivt, mens foreldre og lærere er "digitalt hjemløse". Det gir god grunn til å spørre seg hvor ungdommene skal få impulser og korrektiver som gjør dem i stand til å velge og til å velge bort? Hvor er korrektivet for dømmekraft, ballast og ryggrad som gjør dem i stand til å forholde seg til et digitalisert samfunn hvor det destruktive kan være vanskelig å skille fra det konstruktive?

Morgendagens samfunn skapes i dagens klasserom

Hvordan kan vi formidle kunnskap om et fagfelt som er i kontinuerlig og svært rask utvikling? Slik læring handler trolig mer om evnen til å forstå og delta i prosessen enn om eksakt kunnskap, fordi både spørsmålene og svarene blir til i selve læringsprosessen.

Teknologiutviklingen kan være en katalysator for en overgang fra en tradisjonell undervisning basert på eksakt kunnskapsformidling til en undervisning preget av prosesslæring og informasjonsbehandling. Evnen til å finne fram til, vurdere, evaluere og nyttiggjøre seg informasjon er i informasjonssamfunnet langt viktigere enn eksakt kunnskap pugget fra en eller annen lærebok. I de fleste kunnskapsbedrifter er kontinuerlige læringsprosesser og dynamisk kunnskapsanvendelse en del av dagliglivet. Evnen til slik læring gir direkte utslag i resultater.

Målene er at utviklingsprosjektet skal

· gi lærerne et miljø som aktivt bringer oss inn i informasjonsalderen og ut av den teknologiske bakevjen vi i dag befinner oss i
· etablere informasjonssøkende og prosessorienterte læringsmodeller som understøtter de utviklingsbehov som følger av den endringstakten som preger næringslivet og samfunnet
· skape et etisk korrektiv for våre digitaliserte barn og ungdommer ved kritisk å analysere bruk og innhold

Prosessorientert læringsmodell

Lærernes utfordring blir i første rekke å mestre omstillingen til informasjonssøkende og prosessorienterte læringsmodeller. Da nytter det neppe kun med informasjonsteknologisk skolering. Det handler like mye om en endring av lærerens rolle, og om en overgang fra å formidle eksakt kunnskap til å skape prosesser der lærer og elev deltar med ulike forutsetninger og kompetanse.

Elevenes kunnskap om anvendelse av informasjonsteknologi vil tilflyte lærerne. Vi vil på vår side bidra med pedagogisk og faglig kunnskap. Utfordringen blir å styre prosessene og å utvikle undervisningsopplegg der IKT inngår som en naturlig del. I en slik modell er det ikke nødvendig at læreren er dataekspert. Det som trengs er tilgang til teknologi og pedagogisk skolering, samt motivasjon til å gi seg i kast med ny teknologi og dataflinke elever.

Informasjonsmengden på Internett er i dag eksplosivt økende og svært mangfoldig. Det er en utfordring å finne fram til relevant informasjon. Like viktig er evnen til å verifisere og kvalitetssikre informasjonen. Internett gjenspeiler den verden som har skapt det. De gale, pornoen, nynazistene, de pedofile er aldri mange tastetrykk borte. Det er heller ikke poetene, museene, avisene, børskursene, flytidene eller alle de andre positive mulighetene. Diskusjonen om hva som er bra, hva som er dårlig, om å velge og å velge bort, hører naturlig hjemme i klasserommet. For hvem skal kunne fylle rollen som veileder i nettetikk bedre enn lærerne? Det er nødvendig og viktig at lærerne følger elevene på den veien. Vi kan bidra til å gi dem perspektiver og forstand, slik at deres digitale hus blir fylt av kultur og ånd og ikke av søppel fra Internett-kulturens lugubre bakgater.

Lærernes bakgrunn

Jon Matzow:
Kjemiingeniør, Markedsføring/salg, Toåring analytisk kjemi, ex phil., 10 vekttall heimkunnskap, allmennlærer-utdanning, adjunkt m. oppr., 10 vekttall IT, 5 års erfaring, Behersker all programvare til Microsoft. Registrert legemiddel-konsulent.

Sture Johnsen:
Adjunkt, grunnfag idrett, grunnfag pedagogikk, 10 vektall samfunnsfag, allmennlærer-utdanning, 20 års erfaring, IT-ansvarlig, programmering, webdesign. Behersker all programvare til Microsoft. Har i en årrekke drevet med IT (IKT) opplæring for næringslivet og undervisnings-personale. Jobber også selvstendig innen IT.

Arne Jørgen Løvland:
Produktsjef, bilfinansiering, markedsføring/salg, grunn-, mellom- og storfag i nordisk, grunnfag i kristendom, grunnfag i historie, 10 vekttall forming, allmennlærer-utdanning, adjunkt m. oppr (cand. mag), 20 års erfaring, grafisk arbeid, webdesign. Behersker all programvare til Microsoft og Adobe. Lærebokforfatter (Kosmos) Fagveileder i norsk ved Pedagogisk senter.

Vi har vært sterkt involvert i oppbyggingen av elevbedriften FUS på Fiskå skole som i dag har mer enn 100 ansatte i åtte ulike avdelinger.

Vi har vunnet KappAbel - Tall til tusen konkurransen 2000 og således fått lyst og motivasjon for å bringe arbeidet videre.

Organisering av ei skoleuke